Kattene våre

SC EMBLA av KOSEPUS (N)

PEDIGREE l SHOW

SC (N) FODNAHEIAS LOUIE JW, DVM

PEDIGREE l SHOW

SC NO* KARENSTUA'S CAPT. FANTSTIC

PEDIGREE l SHOW

IC S*DALKULLANS ZIVA ZIGALLE

PEDIGREE l SHOW

CH SE* DALKULLANS ESTI ELLA

PEDIGREE l SHOW

-------------------------

DEN NORSKE SKOGKATTEN
Informasjon er hentet fra Paul Sveinalls bok
NORSK SKOGKATT, utstillingskatt og venn i huset.

Man antar at det var innvandrende jordbrukere og vikinger i østerled som brakte med seg langhårskatter fra Lille-Asia, og at disse igjen kan ha vært opphavet og ført til den norske skogkattens utvikling og særpreg i Norge.

Frøya
Frøya er søster til Frøy, datter til Njord, og kommer fra Vanaheim, og er den vakreste av alle gudinnene. Hun var gift med Od, men han forlot henne. Ofte gråter hun over ham, og tårene hennes er av rødt gull. Frøya bor i Folkvang. Hun kjører rundt i en vogn trukket av to katter, og når hun kjører er det helt lydløst. 
Av alle heltene som faller i strid, hører halvparten til henne. Hun har rett til å velge dem, og de kommer til henne i Folkvang.

Katteskinn
På Magnus Lagabøters tid fra ca. 1260 finner man i en lovsamling under handelsreguleringer at et katteskinn skulle være like mye verd som 3 reveskinn. Katteskinn ble ofte brukt til luer, votter og til magi!

Skogkatt
I 1349 etter at pesten hadde slått til, lå store deler av landet øde. Husdyrene døde på båsen og mange katter bukket nok også under. Men en del overlevde på det de kunne finne i utmarka og disse ble villkatter. På 1500 tallet skrev Peder Claussen Friis om viltlevende skogkatter i Norge, en betegnelse som er blitt bevart i språket.

Men det var en gammel oppfatning om at skogkatten var et skadedyr som forsynte seg godt av skogsfugl og hareunger. Utover 1800 tallet blir bestanden sterkt redusert både på grunn av utførsel som skipskatt og som jakt på den som skadedyr. På 1880 tallet er den gamle store og kraftige typen så godt som utryddet i store deler av landet. I et leserinnlegg i Aftenposten 1885 spørres det om den norske skogkatten er i ferd med å dø ut.

Ny interesse for skogkatten
I 1912 skriver Gabriel Scott om ”Sølvfaks”, en sølvhvit hannkatt hvor erkefienden er den svarte skogkatten ”Mons”. Forfatteren John Lie skildrer i Nordahl Rolfsens lesebok historien om Blåpus, en stor blå brandet katt som beskytter et lite barn mot ulvene på gården Fossheim i Telemark.

Rundt 1930 startet Halldis Rohllf ”Kattevennenes klubb”. Til en utstilling i 1934 inviterte hun den Tyske erfarne dommeren Konrad Hirschmann. Han ble imponert over de norske skogkattene og uttaler ”skogkatten er noe helt for seg selv. Den rasen må dere få gjort noe med, det må kunne gå an å renavle den”. På det tidspunktet hadde ikke skogkatten godkjent status, men det var et steg i riktig retning.

Først på slutten av 1960-tallet ble det for alvor gjort forsøk på renavl av den norske skogkatten. FIFe fikk flere ganger beskjed om at det ville bli arbeidet for å få skogkatten godkjent. Problemet var bare at den amerikanske skogkatten Maine Coon allerede nå var godkjent og den ble importert til Europa. Standarden for norsk skogkatt måtte nødvendigvis legges tett opp til standarden for Maine Coon, hvordan skulle så den utformes?

Avl kom i gang og ungene skulle presenteres for godkjenning. Avlsrådet var ikke fornøyd med disse kattungene, de var for spinkle og hadde altfor dårlig beinstamme. Det skulle vise seg å bli vanskelig å få godkjent den norske skogkatten som rase, mange mente den ikke var rendyrket nok.

Edel Runås påtok seg oppgaven med å finne gode avlsdyr og personer som kunne tenke seg å stå for et renavlsopplegg. Else og Egil Nylund fra Ekeberg hadde katter av den gamle sorten med opprinnelse fra Eidsvollstraktene og 9.oktober 1975 kunne man starte med renavl av Nylunds legendariske Truls og Trulte og Runås sin Pippa skogpus som utgangspunkt.

Paris 26. oktober 1977
Norsk skogkatt ble denne dagen enstemmig godkjent som egen rase, som Europas svar på den amerikanske Maine Coon. Det var en gledens dag takket være Carl Fredrik og Helén Nordane, familien Nylund, Edel Runås med flere sitt nitidige engasjement for den norske skogkatten.

Det finnes i dag norske skogkatter over hele verden og er den mest populære katterasen i Norge.

Slik skal en norsk skogkatt se ut
Norsk Skogkatt er en semilanghårskatt. Den skal være stor og kraftig bygget, lang i kroppen, høye bakbein og med kraftig beinstamme og store poter og en lang buskete hale. Den doble pelsen består av en ullen underpels og en semilang blank og en vannavstøtende overpels. I full pelskondisjon skal katten ha stor krage, kinnskjegg, skjortebryst og nikkers. Skogkatten kan ha alle farger, unntatt siamesermønster. Katten skal ha et trekantet hode med lang, rett profil og en god kraftig hake. Den skal ha store, høye ører gjerne med ”gaupetufser” og lange ørehår. Øynene skal være store, lett skråstilte med vilt blikk – I’ll kill you - look!!

FIFe’s rasestandard for
Norsk Skogkatt
Poeng
Hode 20
Øyne 5
Ører 10
Kropp 25
hale 10
Pels 25
Kondisjon 5
TOTALT 100

 

PANS TRULS NFO n09 23
har hele TV-skjermen for seg selv i Kveldsnytt
den dagen han og hans artsfrender ble godkjent av FIFE.

Slik feiret Aftenposten nyheten om at Norsk Skogkatt er blitt internasjonal rasekatt
Norsk Skogkatt godkjent i Paris lørdag 26. november 1977

Det skjedde i Paris for noen dager siden. Den Norske Skogkatten ble godkjent som internasjonal rasekatt, og har nå fått en plass på linje med fornemme siamesere og andre aristokrater. I denne reportasjen presenterer vi Den Norske Skogkatten – som nå er blitt noe mye mer enn en vanlig pusekatt. . .
Nå er “Mons” blitt en ekte aristokatt – av Jorun Rydén Jensen
Hvordan det hele begynte, kan man bare gjette sig til. Men smått om senn utviklet en del av disse kattene seg til robuste og høybente individer med den karakteristiske skogkattpelsen. Denne pelsen er svært spesiell, med den lett ulne underpelsen dekket av glatt, fet, hengene overpels fra ryggen og nedover siderne. Det barske norske klimaet har størstedelen av æren for denne utviklingen. I tider da katten for det meste levde ute året rundt, ville kattunger med helt kort pels ofte ikke overleve den første vinteren på grunn av kulden.
Et annet særtrekk ved skogkatten er de usedvanlig kraftige klørne. De er til og med kraftigere enn klørne til den europeiske villkatten som er et adskillig større dyr. Grunnen til dette kan være at skogkatten har holdt til i trakter med mye fjell. Hvis man iakttar en skogkatt i terrenget, vil man legge merke til at den tar seg lett opp fjellsider hvor andre katter har store problemer med å komme opp. En leken og livsglad skogkatt i et tre er også litt av et syn. Den klatrer med en utrolig fart, like fort nedover som oppover stammen, hopper fra gren til gren og gjør de mest halsbrekkende øvelser.
Norges øverste myndighet i kattesaker, Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), vedtok i juni i år standarden for norsk skogkatt. Ved siden av den spesielle fete pelsen og den høybente, lange kroppen, skal denne katten ha et trekantet hode med lang, rett nese og en god hake. Øynene skal være store og åpne, ørene skal være høye med gaupetufser og halen lang og busket. Katter som man finner ute,
kan for så vidt godt være en god skogkatt-type.
Men den må først godkjennes av NRRs avlsråd for å kunne kalles norsk skogkatt.
En av de første godkjente skogkattene er Truls, Norges mest berømte katt. Han er 4 1/2 år gammel og har vært omtalt og avbildet både i norske og svenske aviser og blader. Erfaring som skuespiller har han også, han spilte “Onkel Elisabeth” i fjernsynsserien
“I remenber Mama” med Wenche Foss og Arne Lie i hovedrollene.
Vi møtte dette verdige eksemplar av skogkattrasen hos eierne Else og Egil Nylund i Oslo,
som har drevet skogkattoppdrett i de siste 4 årene.
Truls er blitt beste skogkatt syv ganger og har antagelig norgesrekord i utmerkelsen Excellent 1 – altså best i sin klasse. Skogkatten har tidligere ikke kunnet bli champion så lenge den ikke var fullt godkjent som egen internasjonal rase av det europeiske racekattforbund.
– Truls måtte vi dessverre kastrere da han var halvannet år. Han forsvant for oss og var borte i flere måneder. Vi var fortvilet, lette og averterte. Til slutt viste det seg at han hadde slått seg til på trygdeheimen på Lambertseter. Der hadde han levt godt på fløte og kjøttdeig og var så tjukk’ at han rullet da vi overlykkelige kom og hentet ham.
Det er et vanskelig arbeid å rendyrke en katterase, spesielt når den var i ferd med å forsvinne slik som skogkatten. I dag er der 192 godkjente skogkatter i Norge, og mange er blitt interesserte i
denne praktfulle og harmoniske rasen.
Arbeidet med å bevare den norske skogkatten startet så smått allerede i 1930-årene. Noen eksemplarer av skogkatten ble vist på en utstilling i Oslo før jul i 1938. Men krigen satte en stopper for dette arbeidet,
og det kom ikke skikkelig i gang igjen før i 1973.
Mannen som først og fremst har æren for at skogkatten er kommet dit den er i dag, er Carl-Fredrik Nordane, nåværende president i NRR, godt støttet av sin kone, Helen Nordane, sekretær i Norges største rasekattklub og medlem av avlsrådet. Det var på Nordanes initiativ at arbeidet med den norske skogkatten kom i gang igjen i 1973.
– I september i fjor stilte jeg som norsk delegat forslag om internasjonal godkjenning av skogkatten som race på det europeiske racekattforbunds møte i Wiesbaden. Jeg klarte å overbevise dem såpass at norsk skogkatt ble provisorisk godkjent. Og i november i år ble
Den Norske Skogkatten endelig godkjent som internasjonal rasekatt Her kommer vi!


Fra den fyrstelige mottagelsen på Fornebu
Årets navn – CARL-FREDRIK NORDANE,
mannen som førte skogkattens sak fram til seier, blir her båret på gullstol for sin innsats. Fra venstre: Edel Runås, Arvid Engh, C.-F. Nordane med Pans Truls, Egil Nylund, Ernst og Solveig Stenersrød
Foto: Øistein Lie


Else og Egil Nylund med Pans Silver og Truls og Else Nylund med bilde av Truls 2014
Norsk Skogkatts historie

Fra folkeeventyrene vet vi at skogkatten har vært kjent siden 1500-tallet. «Huldrekatten» eller «trollkatten» som den het, ble tillagt magiske egenskaper og var hyllet i et slør av myter. Folk trodde f.eks. lenge at skogkatten var en blanding av gaupe og katt.
Sannheten er imidlertid at skogkatten på et ganske tidlig tidspunkt i sin historie gikk over til å bli en gårdskatt. En hardfør, tøff katt med uovertrufne evner som musefanger var akkurat det som trengtes på en norsk bondegård. Utryddelse, vanstell og oppblanding med vanlig huskatt har gjort at rasen
flere ganger har holdt på å dø ut.

Første gang «trollkatten» deltok på utstilling var i 1938 – men det var ikke før i 1977 at den fikk internasjonal status som rasekatt, takket være iherdige ildsjeler. Siden da er Norsk Skogkatt blitt stadig mer etterspurt i inn- og utland. Den fins nå i alle verdensdeler, også i Afrika og Australia.
Pans Truls er den katten som standarden er skrevet etter!
De flotte bildene av Pans Truls er tatt av Tom B.Jensen.

 

 


Sist oppdatert: 04.06.2015