SC(N)Fodnaheia's LOUIE, JW

S*Långängens ANNI-FRID

IC EMBLA av Kosepus(N)

DEN NORSKE SKOGKATTEN
Informasjon er hentet fra Paul Sveinalls bok
NORSK SKOGKATT, utstillingskatt og venn i huset.

Man antar at det var innvandrende jordbrukere og vikinger i østerled som brakte med seg langhårskatter fra Lille-Asia, og at disse igjen kan ha vært opphavet og ført til den norske skogkattens utvikling og særpreg i Norge.

Frøya
Frøya er søster til Frøy, datter til Njord, og kommer fra Vanaheim, og er den vakreste av alle gudinnene. Hun var gift med Od, men han forlot henne. Ofte gråter hun over ham, og tårene hennes er av rødt gull. Frøya bor i Folkvang. Hun kjører rundt i en vogn trukket av to katter, og når hun kjører er det helt lydløst. 
Av alle heltene som faller i strid, hører halvparten til henne. Hun har rett til å velge dem, og de kommer til henne i Folkvang.

Katteskinn
På Magnus Lagabøters tid fra ca. 1260 finner man i en lovsamling under handelsreguleringer at et katteskinn skulle være like mye verd som 3 reveskinn. Katteskinn ble ofte brukt til luer, votter og til magi!

Skogkatt
I 1349 etter at pesten hadde slått til, lå store deler av landet øde. Husdyrene døde på båsen og mange katter bukket nok også under. Men en del overlevde på det de kunne finne i utmarka og disse ble villkatter. På 1500 tallet skrev Peder Claussen Friis om viltlevende skogkatter i Norge, en betegnelse som er blitt bevart i språket.

Men det var en gammel oppfatning om at skogkatten var et skadedyr som forsynte seg godt av skogsfugl og hareunger. Utover 1800 tallet blir bestanden sterkt redusert både på grunn av utførsel som skipskatt og som jakt på den som skadedyr. På 1880 tallet er den gamle store og kraftige typen så godt som utryddet i store deler av landet. I et leserinnlegg i Aftenposten 1885 spørres det om den norske skogkatten er i ferd med å dø ut.

Ny interesse for skogkatten
I 1912 skriver Gabriel Scott om ”Sølvfaks”, en sølvhvit hannkatt hvor erkefienden er den svarte skogkatten ”Mons”. Forfatteren John Lie skildrer i Nordahl Rolfsens lesebok historien om Blåpus, en stor blå brandet katt som beskytter et lite barn mot ulvene på gården Fossheim i Telemark.

Rundt 1930 startet Halldis Rohllf ”Kattevennenes klubb”. Til en utstilling i 1934 inviterte hun den Tyske erfarne dommeren Konrad Hirschmann. Han ble imponert over de norske skogkattene og uttaler ”skogkatten er noe helt for seg selv. Den rasen må dere få gjort noe med, det må kunne gå an å renavle den”. På det tidspunktet hadde ikke skogkatten godkjent status, men det var et steg i riktig retning.

Først på slutten av 1960-tallet ble det for alvor gjort forsøk på renavl av den norske skogkatten. FIFe fikk flere ganger beskjed om at det ville bli arbeidet for å få skogkatten godkjent. Problemet var bare at den amerikanske skogkatten Maine Coon allerede nå var godkjent og den ble importert til Europa. Standarden for norsk skogkatt måtte nødvendigvis legges tett opp til standarden for Maine Coon, hvordan skulle så den utformes?

Avl kom i gang og ungene skulle presenteres for godkjenning. Avlsrådet var ikke fornøyd med disse kattungene, de var for spinkle og hadde altfor dårlig beinstamme. Det skulle vise seg å bli vanskelig å få godkjent den norske skogkatten som rase, mange mente den ikke var rendyrket nok.

Edel Runås påtok seg oppgaven med å finne gode avlsdyr og personer som kunne tenke seg å stå for et renavlsopplegg. Else og Egil Nylund fra Ekeberg hadde katter av den gamle sorten med opprinnelse fra Eidsvollstraktene og 9.oktober 1975 kunne man starte med renavl av Nylunds legendariske Truls og Trulte og Runås sin Pippa skogpus som utgangspunkt.

Paris 26. oktober 1977
Norsk skogkatt ble denne dagen enstemmig godkjent som egen rase, som Europas svar på den amerikanske Maine Coon. Det var en gledens dag takket være Carl Fredrik og Helén Nordane, familien Nylund, Edel Runås med flere sitt nitidige engasjement for den norske skogkatten.

Det finnes i dag norske skogkatter over hele verden og er den mest populære katterasen i Norge.